Eilert Sundt vgs
HVA MÅ VI TA VARE PÅ?
Rektor Espen Berglund innledet møtet med å vise noen eksempler og filmer som viste noen av utfordringene med dagens russefeiring. Dette var blant annet utfordringer knyttet til ekskludering, utenforskap og rus.
Samtidig ønsket han å legge vekt på at det er en del ting som vi etter skolens syn, må ta vare på ved russefeiringen på Eilert Sundt vgs.
Vi er heldige som har et veldig godt samarbeid med Farsund kommune og det lokale politiet. Skolen opplever at kommunen og politiet er villige til å strekke seg langt for at russetiden skal bli trygg for alle.
Han sa videre at han vet det er omdiskutert hvordan skolen, kommunen og politiet legger til rette for at russen kan arrangere fester innenfor trygge rammer. Slik det er nå, hjelper kommunen blant annet russen med å finne festlokaler og følge skjenkereglene, mens politiet stiller krav til vakthold og selve arrangementet.
Dette har blant annet ført til at foreldre nå stiller opp som vakter på festene til Eilert-russen. Noe som etter skolens syn har vært en suksess.
Espen la i møtet vekt på at alternativet med all sannsynlighet ville vært verre. Det ville vært fester utenfor politiets og kommunens kontroll, eller – slik vi ser fra steder i nærheten – at russen hadde skaffet seg biler og busser, rett og slett for å kunne ha et sted å feste.
Espen mente det var veldig viktig at det ikke er biler og busser blant Eilert-russen, og at vi måtte legge til rette for at vi kan ha det sånn i fremtiden også.
Espen la også vekt på noen konkrete tiltak som vi måtte forsøke å bevare:
- Russekullet født i 2001 var det første kullet som hadde en inkluderingsjef i styret. Det må vi få russen til å videreføre.
- Det samme kullet var også det første kullet som arrangerte sosiale rusfrie arrangementer i helgene på skolen. Det må vi også bevare.
- Russekullet født i 2004 var det første kullet som inngikk en avtale med skolen som omhandlet at de måtte gjøre noen inkluderingstiltak mot at skolen kjøpte russegensere til hele kullet. Disse genserne signaliserer at alle hører til blant «Eilert-russen». Dette må vi også bevare.
- Russekullet født i 2004 var det første kullet som etablerte en foreldregruppe på Facebook hvor foreldrene fikk informasjon om det som foregikk blant russen og planene fremover, og hvor russen kunne be om hjelp fra foreldrene når det trengte vakter osv.
Espen la til slutt vekt på at han opplevde at den etiske kompetanse blant russen var god. De vet teoretisk hvordan man bør handle, og de skjønner viktigheten av inkludering og tilhørighet.
Når de kommer til de faktiske handlingsvalgene, moralen, blir det imidlertid noen ganger tatt valg som de kanskje ikke engang selv står for i ettertid.
Det er da noen dessverre blir utestengt fra russegrupper og det er da noen ikke blir invitert til fester osv.
HVA KAN VI GJØRE FREMOVER?
Etter Espen sin innledning ble foreldrene satt i grupper. Vi hadde da i møtet allerede sett på mange av utfordringene med russefeiringen i dag, og spørsmålet til foreldrene var hva de og skolen kan gjøre for at russetiden kan bli en bedre tid for alle.
Nedenfor følger en oppsummering av noen av de tiltakene som kom frem i disse diskusjonene.
Illustrasjon om samarbeid 1. Støtte opp om det som Eilert-russen og russestyret gjør
Alle festene og arrangementene som er i regi av Eilert-russen, er inkluderende. Ingen skal bli utestengt fra disse festene, og hele russekullet er samlet.
Dette er i motsetning til slippfester og andre arrangementer fra russegruppene. Det er i stor grad der utestengingen skjer.
I tillegg er det sånn at overskuddet fra arrangementene til russegruppene, går til russegruppene selv. Overskuddet fra arrangementene til «Eilert-russen» går i år til Kreftforeningen.
En gruppe satte dette på spissen i sitt svar: i teorien kan det være sånn at hvis man kjøper noe fra en russegruppe, kan man være med å finansiere sitt eget barns rusbruk. For noe av overskuddet til russegruppene går nemlig til å finansiere egen festing.
Kanskje bør foreldrene bruke sin tid og ressurser til å støtte alt Eilert-russen gjør? Støtter man russegruppene, er man også med på å støtte ekskludering og finansiere festingen til de samme gruppene.
2. Bør Eilert-russen arrangere flere fellestiltak tidligere i året?
Man har før vært redd for å være med å støtte opp om å utvide russetiden til å også gjelde høsten i avgangsåret. Tanken var at russetiden allerede tar for mye tid om våren.
Noen av gruppene var imidlertid inne på det motsatte: Kanskje bør Eilert-russen ha flerre arrangementer om høsten? Da får russegruppene mindre spillerom, og det blir mer fokus på russekullet som helhet.
Et konkret forslag var å arrangere en revy allerede i oktober. En revy er noe som binder russekullet sammen og skaper relasjoner på tvers av klassene.
Kanskje kan også noen av de rusfrie arrangementene i helgene på skolen, være kun for russen. Det kan også bidra til å binde hele russekullet sammen.
3. Samarbeide om felles grenser
Bør foreldrene i større grad sette grenser som er like for alle? Kan skolen legge til rette for flere møteplasser for foreldrene?
Kanskje kan det være en idé å utvide noe av det som foregår i foreldregruppen på Facebook til også å diskutere felles grensesetting.
Flere i russen har også etterlyst klarere grenser hjemmefra.
En gruppe var inne på at skolen kanskje kunne legge til rette for dialoggrupper blant foreldrene som kunne møtes noen ganger i løpet av russetiden.
4. Stille opp på kjøring og aktiviteter
Når russen ønsker at foreldre stiller opp som vakter eller sjåfører, må foreldrene stille opp.
Dette er et felles ansvar. Jo mer foreldrene er involvert, jo mer vet de om hva som foregår, og jo mer kan de snakke med ungdommen om det som skjer.
Foreldrene bør også kunne avtale mer samkjøring enn de gjør i dag
5. Snakke med ungdommen om inkludering
Flere grupper var også inne på at foreldrene måtte være rollemodeller og si sin mening til ungdommen. Dette måtte imidlertid gjøres på en måte som gjorde at tilliten mellom foreldre og barn ikke ble svekket.
Det handler om å utfordre ungdommen til å tørre å ta valg som kanskje skiller seg fra andre.
Flere grupper var for eksempel inne på genserne til russegruppene som noe de kunne ta opp med ungdommen. Må det være navn på disse genserne? Hvis noen ikke kommer med på en gruppe, er det en veldig belastning å bli minnet på hver eneste skoledag at man ikke er med i en gruppe.
6. Skolen må sette russegruppene på agendaen
Det kom forslag om at skolen allerede på det første foreldremøtet på vg1 tar opp russegruppene som et eget tema. Dette for å informere foreldrene om noen av de utfordringene som kommer.
Avslutning
Listen ovenfor inneholdt ikke alle tiltakene som kom inn etter foreldremøtet. I denne artikkelen er det tatt med et utvalg som er valgt ut av ledelsen ved skolen.
Skolen har i ettertid evaluert møtet og var meget imponert over engasjementet blant foreldrene.
Til slutt vil skolen derfor takke alle som deltok på møtet. Dette er ikke et enkelt tema, og vi må fortsette å jobbe sammen slik at russetiden blir en bra tid for alle.