Dere kan finne podcasten på denne lenken: Espen Berglund med en rektors refleksjoner om fullføringsreformen.

Dette er noen av hovedpunktene i Espen sine refleksjoner i podcasten:

• Styringen av norsk er for mye basert på kvantitative data som gjennomføringstall og ikke minst karakterer. Samtidig er karakterene døråpner for veldig mange elever for eksempel ved inntak til høyere utdanning. Både elever og skolene har da incentiver for å sette søkelys på karakterene. Faren er da at vi glemmer å jobbe med viktige deler av samfunnsoppdraget som ikke blir målt med karakterer. For skolen gjelder dette oppdraget som er formulert i overordnet del, for elevene gjelder det å jobbe med kompetanser som ikke blir målt i karakterer, men som likevel vil være viktig for elevene i arbeidslivet (som sosiale og emosjonelle ferdigheter).
• Når vi på skolene jobber med stortingsmeldingen, bør det mest interessante spørsmålet å diskutere være dette: hva gjør dette med vår praksis på skolen? Det er veldig lett at sånne debatter i for stor grad handler om strukturspørsmål som f.eks. fag- og timefordelingen. Dette er viktig å diskutere, men vi må da samtidig ikke glemme å snakke om egen praksis på egen skole. Det er det vi kan gjøre noe med.
• Hva er egentlig kompetanse og hvordan kan det vurderes? Dette har tidligere skrevet om i denne artikkelen: Kompetanse og vurdering. Hvordan kan vi unngå at elevene får mange prøver og vurderingssituasjoner? Hvordan kan vi dempe det stortingsmeldingen kaller «negativt skolestress»?