3. april 2021: Fullføringsreformen og vurdering

Fredag 26. mars kom en ny stortingsmelding om videregående opplæring. I denne artikkelen skal vi forsøke å koble noe av innholdet i denne meldingen mot det vi tidligere har diskutert på skolen om kompetanse og vurdering.
 

Det er kort tid siden stortingsmeldingen kom, men det er allerede et par ting som vi har lagt spesielt merke til. Det andre kapitlet i stortingsmeldingen om fullføringsreformen er nemlig kalt «Hinder for kvalitet og økt fullføring i VGO» (Meld. St. 21 (2021-2022), s. 13-26). Vi vil her gå nærmere inn på hva som står i dette kapitlet og koble dette mot det vi tidligere har diskutert på skolen.

Elevene er ikke godt nok studieforberedt
Stortingsmeldingen viser til forskning som sier at nye studenter og ansatte på høgskoler og universiteter er enige om hvilken type kompetanse studentene mangler for å være godt forberedt på å studere: «Dette dreier seg blant annet om å forstå fremfor å kunne gjengi kunnskap, og evne til å kunne fordype seg å konsentrere seg over tid» (Meld. St. 21 (2021-2022), s. 16).

Stortingsmeldingen forsøker seg også på en forklaringsmodell på hvorfor det har blitt sånn og viser der til en NIFU-rapport om overgangen mellom studieforberedende utdanningsprogram og høyere utdanning (Lødding og Aamodt, 2015). I den rapporten blir det pekt på at arbeidet i videregående skole virker «rettet mot å oppnå best mulig karakterer på prøver og til eksamen. […] Sett fra høyere utdanning fremstår videregående opplæring med hyppige prøver, som uforenlig med kravene til dybdeforståelse, konsentrasjon, tid til øving og tid til undring» (Lødding og Aamodt, 2015, s. 8).

Videre peker studentene i rapporten på at det å «lese for en prøve for senere glemme det en lærte» (Lødding og Aamodt, 2015, s. 57) som en sentral erfaring fra videregående skole. Og i meldingen blir det også påpekt at den totale mengden prøver i videregående blir for mange når lærere i mange fag baserer karakterene til standpunkt eller halvårsvurderinger på minimum to til tre karaktergivende prøver (Meld. St. 21 (2021-2022), s. 91).

Vi tror at dette aktualiserer de problemstillingene vi var inne på i artikkelen om kompetanse og vurdering. Vi må internt ha en grundig diskusjon rundt spørsmål som: hva er kompetanse i vårt fag, hvordan kan vi vurdere kompetanse, har vi for mange tradisjonelle vurderingsformer (skriftlige og muntlige prøver) på skolen, har vi lagt for mye vekt på kunnskapsgjengivelse og delkompetanse og har vi i for liten grad tatt inn over oss at underveisvurderingen skal gi økt lærelyst og økt kompetanse i fag (målet med underveisvurderingen er altså ikke å sette en «rettferdig» standpunktkarakter).

Ved å gå inn diskusjoner om dette vil kanskje oppnå at elevene bedre innehar den kompetansen de trenger i høyere utdanning. Denne kompetansen innebærer blant annet evnen til kritisk tenking og selvstendig læring.

Færre fellesfag
Det har vært mye oppmerksomhet rundt regjeringens forslag om å redusere antall fellesfag. Som et utgangspunkt skisserer regjeringen at elever skal ha norsk, engelsk, matematikk, samt et nytt fag som skal ivareta andre sentrale sider ved formålet til opplæringen som er uttrykt i formålsparagrafen (Meld. St. 21 (2021-2022), s. 74).

Tanken er at færre fellesfag skal gi elevene mer tid til fordypning og at denne fordypningen skal gjøre at utdanningen gir økt relevans for utdanning og arbeidsliv.

I stortingsmeldingen blir det fremhevet at Liedutvalget også vurderer at «mange obligatoriske fag og små fag hindrer fordyping og øker sjansen for overfladisk læring» (Meld. St. 21 (2021-2022), s. 16).

Mange små fag lik mindre fordypning?
Vi stiller oss spørsmål med om det nødvendigvis må være sånn at små fag hindrer fordypning. Ved å jobbe mer med den samlede kompetansen i fagene og dybdeforståelse slik det er formulert i fagfornyelsen, vil man kunne jobbe mot de samme målene som blir skissert i stortingsmeldingen uten å nødvendigvis kutte i antall fag. Men dette krever at vi på skolene har gode diskusjoner rundt hvordan vi skal unngå at fag blant annet har «små og hyppige prøver», noe som vi er enige i øker sjansen for overfladisk læring.

Vi tenker at stortingsmeldingen om fullføringsreformen gir skolene en utfordring som vi må gripe fatt i. Hvordan skal vi jobbe med kompetansen til elevene slik at de i større grad er rustet til utfordringene de møter i videre utdanning og arbeidsliv? Hvis vi ikke griper denne utfordringen, er kanskje neste steg en strukturell endring i fag og timefordelingen med færre fellesfag.

Det er opp til skolene om vi klarer å nå målene om dybdelæring, tverrfaglighet og sosial læring innenfor de fellesfagene som nå ligger der, eller om dette kun kan gjennomføres via redusering av antall fellesfag og etablering av et nytt fag som skal ivareta «andre sentral sider ved formålet til opplæringen».

 

Kilder:
Lødding, B. og P.O. Aamodt (2015). Studieforberedt etter studieforberedende? Overgangen mellom studieforberedende utdanningsprogram og høyere utdanning belyst gjennom gruppesamtaler med lærere, studenter og elever. Rapport 28/2015. Oslo: NIFU.

Meld. St. 21 (2021-2022). Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20202021/id2840771/